Mitt første filtarbeid

Igjen har det gått veldig lenge siden sist jeg blogget. Grunnen er enkel nok, jeg har rett og slett ikke vært særlig kreativ i det siste. Jeg har fortsatt har noe og gjøre da! Jeg har fått solgt et "gammelt" produkt og fått en bestilling på en veske som snart er ferdig og skal blogges snart, jeg lover. I mellomtiden kan jeg underholde dere med en liten ting jeg lagde til min venn Charlottes bursdag (Den er i dag forresten. HURRAAAAA for Charlotte!!!)

Som tittelen tilsier har jeg jobbet med filt til dette prosjektet. Jeg har jobbet med filt før, for eksempel da jeg laget denne vesken til Ester i Kroatia, men dette var første gang jeg prøvde med på å bruke filt til noe mer enn en enkel enbits dekorasjon.

Først må jeg nesten forklare litt sånn at dere alle forstår gaven. Både Charlotte og jeg er store tilhengere av den britiske TV-serien Doctor Who og (nesten) alt som har med den og gjøre. Hovedkarakteren i serier er Doktoren og han reiser i tid og rom i en romskiptidsmaskin som heter TARDIS og er en av de kuleste kontrapsjonene i sci-fihistorien. I mine øyne i alle fall. Men uansett, slik ser Doktorens TARDIS ut:

Sånn, da kan vi gå videre til den faktiske kreasjonen.

Jeg bestemte meg for å lage en TARDIS-pute, men jeg hadde ikke noe blått stoff og ikke penger til å kjøpe noe. MEN, jeg fikk fingrene i noe billig filt i forskjellige farger og svart stretchstoff og der hadde jeg det. Jeg kunne lage et putevar av det svarte stoffet og TARDISen i seg selv av filt! Og så var prosessen i gang.

Første tegnet jeg de forskjellige bitene av TARDISen og klippet de ut av papir, så klippet jeg dem ut av filten etterpå. Så målte og klippet jeg bitene til selve putevaret (også mitt første) og sydde det sammen med min splitter nye symasking (Jeg skal gi jenta mi sin egen post senere) og så sydde/tråklet jeg de forskjellige bitene med filt-TARDIS til hverandre og putevaret, stappet en Irmapute fra IKEA og voila! TARDIS-pute!

Det synes ikke på bildet, men putevaret lukkes på baksiden med to vanlige svarte knapper.

Jeg er fornøyd med det. Ja, det er ikke helt i vater, men jeg er ikke i vater, Charlotte er ikke i vater og Doktoren, han er definitivt IKKE i vater. ;)

I tillegg til dette legger jeg med et bilde av vesken jeg solgte tidligere i år og en link til posten hvor den ble presentert første gang. Det er forresten ikke noe problem hvis du har lyst på en slik veske, bare send meg en mail og jeg setter i gang med en gang jeg får tid. Du finner e-mailadressen min i kolonnen på høyre siden av bloggens hovedside.

Litt ymse.

Lenge siden sist...

Jeg vet at det er lenge siden sist jeg la ut noe her, men i løpet av de siste ukene har jeg fått laget ett par ting som jeg skal presentere i en sammendragspost snart. Jeg må bare bli ferdig med mitt siste prosjekt først. Det er en lue i kashmir til kjæresten min.

Vi sees snart, jeg lover!

Spontan kreasjon

Jeg har endelig lagd noe igjen. Denne gangen var det litt på sparket, fordi jeg var egentlig midt i prosessen med å forvandle mine gamle, slitte jeans til en komfortabel shorts da idéen slo meg; Jeg trenger er nålepute!

Så, etter å ha gjort ferdig shortsen, tok jeg buksebeina jeg nettopp hadde klipt av (Ja, enda en bukse til resirkulering.), en bit med skumgummi jeg hadde i skapet, nål og trå og jeg var klar til å begynne.

Jeg har egentlig bestemt meg for en halvmåneform, men det endte opp med å se ut som en pute til kjøkkenstol. Liker formen på den uansett jeg. Så klippet jeg bitene til den fra det gamle, forlatte buksebeinet, satte det hele sammen med knappenåler og sydde av hjertens lyst. Jeg tror faktisk at jeg begynner og like å sy for hånd. Jeg gjorde det med reimen på veska jeg sendte til Kroatia og nå med denne, og jeg liker virkelig å måtte bruke så god tid på det jeg gjør og spesielt at jeg må være så utrolig nøye for at sømmen skal bli fin og rett.

Etter at jeg var ferdig med selve puten fant jeg frem min pose med eldgammelt brodergarn, plukket ut en fin rødfarge og min flashy gulltråd og gikk til verks. Mormor lærte meg å sy knuter for en tid tilbake og jeg bruker den teknikken så ofte jeg kan siden det ser litt fancy ut og det er gøy å gjøre. I dette tilfellet ble det røde knuter, dekorative i seg selv, men gav meg også muligheten til å gi puten litt mer struktur ved å sy knutene stramt og på den måten presse sammen puten litt der jeg lagde dem. Og siden jeg er Lille Frøken Åpenbar broderte jeg også "NÅLER" i skinnende gullbokstaver.

Her kan du se både knutene og mitt fantastiske broderi:


Her kan du se hvor stor den egentlig er (hvis du klarer å sammenligne den med trådsnellen ved siden av) :


Som jeg sa til kjæresten min tidligere i kveld da han klaget på at han kjedet seg; Hvis du ikke har noe å finne på, må du finne opp noe.

Ha det gøy og vær kreativ!

En ny unnskyldning og et ferdig prosjekt

Så... Først av alt vil jeg gjerne si at jeg er lei for at jeg har vært så innmari treig med denne posten, men jeg har ikke vært så veldig produktiv og har heller ikke vært i stand til å få bilder fra kameraet og over på PCen min på ganske lenge, så blogging har i grunn ikke vært lett. Pluss det faktum at jeg har vært rimelig lat siden før jul. Men uansett... I slutten av november fikk jeg en bestilling. Min aller første internasjonale bestilling. Den kom fra en jente i Kroatia, ei jeg pleide å spille World of Warcraft med (ja, jeg er -så- patetisk). Hun ville ha en veske, så jeg lagde en veske etter hennes spesifikasjoner. Den 2. mars var den ferdig. Jeg vet at den var treigt arbeid, men det var en del som foregikk på den tiden, som julen, et par skader (det kommer bilde av en av dem litt lenger ned i posten) og slikt, men "kunden" min syns det var greit.

Vesken er 30cm (ca 12") bred, ca 45cm (17,7") lang og reimen er 120cm (47,2") lang. Vesken i seg selv er laget av ull og, som du mest sannsynlig ser, er teknikken nålebinding. Knappene er vanlig hardplast og hjertet er av rød filt. Foret i vesken (som du ikke ser på bildene) er en bomull/elastan blanding. Og for de av dere som kjenner igjen den typen stoff, ja jeg har resirkulert en gammel bukse fra å teknisk sett være søppel til å bli en viktig og brukbar del av arbeidet mitt. Det er ikke første gangen jeg har gjort noe slikt heller. Det kan være at jeg gjør en post om det ved en senere anledning. Men tilbake til den orginale vesken. Det eneste jeg burde ha gjort annerledes er at jeg feilberegnet lengden på reimen så den ble litt kort i forhold til hun som skulle ha den, men hun fant måter å bruke den på allikevel så alle er fornøyde.
Here are the pictures of the finished product.

Vesken forfra:

Veskens lokk og knapper på nært hold, synd at blitsen stjal så mye av fargen:


Vesken bakfra:

Hjertet og stingene på nært hold:

Ester med vesken i forskjellige positurer:




Og her har du det som skjer noen ganger da man jobber på egenhånd og ikke vet forskjell på finger og stoff da du bruker symaskinen:


Takk for at du tok en titt!

Vær kreativ!

Armbåndsmakeri

Tidligere i dag kjøpte jeg 25meter svart 1mm lærreim fordi jeg tenkte at jeg kanskje kunne få bruk for det en gang, og det har jeg allerede fått.
For et par uker siden fikk jeg en idé for "ny" bruk av nålebinding. Jeg leste på Wikipedia at kvinner i Nantistammen i Peru bruker teknikken til å lage armbånd og da tenkte jeg "Hmmm, jeg lurer på om det kan gjøres med lærreim?" Og det kunne det!

Jeg brukte en vanlig, ganske stor, butt nål og bandt som vanlig og på bildene under kan du se resultatet av dette prototypeprosjeket. Det er litt igjevnt, men rimelig bra for første forsøk og regne.

Dette er armbåndet på håndleddet til kjæresten min. Han spurte om han kunne få det, så det er hans nå.

Her kan du se detaljene litt bedre.
Og her er det et virkelig nærbilde så knuteverket virkelig syns.

Å lære noe nytt

Siden min siste post har jeg lært meg en mer moderne, og mer klassisk, teknikk enn min vanlige nålebinding. Jeg har lært og hekle! Og her skal jeg presentere mitt aller første hekleprosjekt: Mitt sjal av mange farger!


Dette sjalet begynte med at jeg bare satt og øvde på hekling med litt skogsgrønn ull, så vokste det til å bli et restegarnsprosjekt, men jeg gikk tom for rester så jeg ble nødt til å dra og kjøpe litt mer garn. Jada, jeg vet at det ikke regnes som rester da jeg måtte kjøpe det, men hva skulle jeg gjøre da?
Sjalet er ca 165cm (65") bredt og ca 100cm (39,4") langt.
Garnet jeg har brukt heter Cortina og er nydelig, myk superwash ull og jeg brukte en 9mm heklenål.

Litt ymse

I denne posten skal jeg vise deg litt ymse som jeg lagde tidligere i sommer og som jeg egentlig hadde planer om å selge på marked, men Fru Skjebne ville det visst ikke slik, så jeg har dem fortsatt.

Først:
Denne håndvesken skulle egentlig bare bli som alle andre små håndvesker, men da jeg bestemte meg for å lage lokket med min spiralteknikk så begynte den å se litt ut som en ugle, og da jeg i tillegg fikk en gammel knapp fra en duffle coat av naboen min til å lukke den med så var den ferdig. Og fullstendig en ugle, komplett med nebb og allting! Av de tingene jeg har laget, så er denne definitivt en favoritt.
Vesken er laget av ull, knappen er horn (aner ikke hvilket dyr) og teknikken er nålebinding. Målene på vesken er 15cm (5,9") lang, 21cm (8,3") bred, lokket er ca 10cm (3,9") og reima er 75cm (29,5").

Neste:
En liten nett-aktig sak til å oppbevare små ting, som lommebok, briller, slike ting. Dette er forresten første gangen jeg har sett at den ser litt ut som en akkar. Igjen, den er laget av ull og nålebundet. Den grønne dekorasjonen langs reima er brodert med løkkesting og ullgarn. Vesken er 13cm (5,1") bred, 18cm (7,1") lang og reima er 82cm (32,3").

Sist:
Et enkelt par med pulsvarmere. Jeg hadde egentlig tre par, de hvite, ett par i skogsgrønn og ett annet i mørk grå, men jeg gav de grå til Beate og de grønne modfiserte og la jeg til litt på og gav til min venninne Charlotte til bursdagen hennes.
Varmerene er ca 6cm (2,4") i diameter og 10cm (3,9") lange. De, som det meste annet av mine kreasjoner, er laget av ull og nålebundet.